Oppsummering av NM-uken i Tromsø

NM i Tromsø er nå overstått. Her er en liten oppsummering av helgens prøvelser. Den kan nok minne litt om en amerikansk film, med en berg og dalbane av følelser, pikante ”nabo”-krangler,  ærlighet og en lykkelig slutt.

For å ta det første først. Torsdag sto 15km klassisk på NM-programmet. En øvelse som på papiret ikke er den sterkeste for oss vikinger. Einar Moxnes er vanligvis god på denne distansen, men har slitt med ”rhinovirus” inn mot mesterskapet.På en god dag hadde Sturla Lie alle muligheter til et godt resultat. Dessverre klaffet lite for noen av de to som stilte til start på klassisken. 104 og 132 ble plasseringene og BA laget en lite flatterende reportasje om plasseringene, samt et meget spesielt sitat fra Lars Litlere, fanagutt og innehaver av monsterballer.

Sprinten var den distansen Einar Moxnes hadde spikret som sitt store individuelle mål. På denne distansen stilte også undertegnede til start, først og fremst for å få en gjennomkjøring til stafetten. Ingen av oss overbeviste, og sykdommen hadde nok satt Einar for langt tilbake til å kjempe om en kvartfinaleplass. Lars Litlere står derfor fortsatt som innehaver av det beste resultatet av en bergenser i NM, og har samtidig gitt oss mye motivasjon frem mot neste års NM.

Heller ikke lørdagen gikk helt som planlagt for vikinggutta. Til denne distansen stilte bare Sturla til start. Valg av feil ski gjorde dagen til en nedtur, men fokuset ble raskt flyttet over til stafetten dagen etter.

Søndag. NM-stafett. Langrenns-Norges store festdag. En dag vi i Viking har sett frem mot i hele år. Hundrevis av treningstimer og mange samlingsdøgn har bygget opp mot denne dagen. Stafettprogrammet passet oss godt i år, med to fristilsetapper. Stemningen i gjengen var god selv med resultatene fra de første dagene ikke hadde vært som ønsket. Fra morgenen av snødde det mye i Tromsø. Våt nysnø. Skikkelig vestlandsvær med andre ord. I smøreboden hadde Harald Lie og Bernt Flæsland åpenbart et par gode triks på lur, for gliden var upåklagelig. Lett løype, kombinert med vanskeligheter rundt festesmøringen gjorde at de fleste valgte å stake. Einar valgte også dette alternativet på sin førsteetappe. Einar var på mange måter det mest usikre kortet under dagens stafett, ettersom han ikke hadde fått trent som ønsket fra nyttår og frem til NM. I sitt første renn på blanke ski gjorde han en utmerket innsats, og kjempet det han var mann om, helt til veksling. Selv etter en veksling på 42.plass var avstanden oppover alt annet enn avskrekkende. Ut på min etappe fikk jeg selskap av Høydalsmos løper. En meget sterk skøyter, som skulle bli svært hjelpsom i kampen om å nå topp 20. Vårt mål for dagen. Selv med en tung kropp fra 7,5km og til veksling gikk Sturla ut som nummer 27 på sisteetappen. Foreldrene til Einar, lagkamerat Tarjei Amundsen, smører og far Harald, og ikke mist får eminente trener gjennom mange år Ørjan Olsen var alle med for å hjelpe oss gjennom løypene denne dagen. Sturla ble i likhet med oss andre inspirert av den positive steminingen blant vikingene langs løypen, og leverte en flott etappe, og spurtet laget inn til 16. plass, målet var overgått med 4 plasser! Trodde vi! Her kommer den virkelige amerikanske vendingen. Premieutdelingen ble utsatt noe tid. Resultatlistene virket å være helt feil. Vi skulle jo være nummer 16. På listene sto vi oppført som nummer 9. Så kom beskjeden fra juryen: 15 lag hadde fått 3minutter tidsstraff, grunnet uregelmessigheter på den første etappen. Einar, fra nå av bare kalt Ærlige Einar, var ikke blant de som hadde kommet i unåde hos juryen, og resultatet vårt ble plutselig enda bedre! Topp ti plasseringen var sikret (i hvert fall frem til i morgen), og vi er per nå det beste stafettlaget fra Bergen gjennom NM-historien.  En flott avslutning på NM!