Sydentur med «nogot attåt»

Orientering er helårsidrett. Ikke bare fordi at klimaendringene holder skogen snøbar i  om vinteren her hjemme nå for tiden. Nei, de smarteste blandt oss har skjønt at de beste forholdene for o-løp vinterstid finner du lengre sør. I Sør-Europa er forholdene ideelle for o-løp i januar/februar.  Sommersdagen blir der altfor varmt på de breddegrader, og flybilletter og hotellsenger koster skjorten.  Så o-løp i Portugal i februar er et kinderegg. Billig reise og opphold, ideelle forhold for o-løp og et gløtt av sol og varme i den mørke årstid.

Som de smartingene vi er har orienteringsveteranene i Viking skjønt dette i noen år, så vi har vært en mer eller mindre fast gjeng som drar til POM (Portugal O-meet) hvert år i februar. Det nøyaktige tidspunktet justeres etter fasten for da har portugiserne en ekstra fridag. Vi er ikke de eneste som drar til POM. Årets evenement samlet ca 2250 løper fra hele Europa og i alle aldersklasser. Store deler av verdenseliten var der også. Vi stilte til start sammen med verdensmestre som Thierry Gueorgiou , Olav Lundanes og Simone Niggli, og minglet selvfølgelig lett og utvunget med de store stjernene.

Oppkjøringen til løpene ble ikke den beste. Værgudene la inn en stiv kuling i Amsterdam og dermed måtte de stenge flere rullebaner der, så alle fly ble enten kansellert eller utsatt. De heldigste av oss slapp med 3-4 timers forsinkelse. De uheldigste  (Jakob og Jan Harald) ble straffet med 30 timer.  De kom fram 06:00 den dagen første løp startet, etter å ha vært på farten i mer enn 40 timer. Men slikt stopper ikke tøffe vikinger. De var på pletten til frokost 2 timer seinere og sto på startstreken et par timer etter det igjen. At Jan Harald sovnet i stolen sin på samlingsplass etter løpet viser bare hvilken komplett idrettsutøver han er. Restitusjon er jo alfa og omega for dagens topputøvere. Den gutten er topp der også!

I Portugal er der, grovt sett, to typer o-terreng. Ved kysten er det sandyne-terreng. Det er flatt og lettløpt med innslag av tett vegetasjon (tenk buskfuruen på Fløyen). Lengre inne i landet er der en morsom terrengtype bestående av beitemark ispedd spredte korkeik. Noen steder blir terrenget brutt opp av klippeformasjoner. Her blir det ordentlig tricky orientering. Du skal følge godt med for ikke å miste grepet her. Det gjorde de fleste av oss opp til flere ganger. Untaket var Per. Han navigerte støtt og sikkert. Når han samtidig løper fort ble belønningen 2 førsteplasser og 2 andreplasser, noe som holdt til en suveren sammenlagt seier. Imponerende!

Vi andre må skjerpe oss. Det holder nok ikke bare med litt rask påfyll av bacalao og portvin.  Mer trening må nok til. Skjønt ved nærmere ettertanke. Det sosiale er jo det viktigste, og der er vi god, veltrent eller ikke. Vi gleder oss allerede til neste år.